Bedre beslutninger, bedre behandling Samtykkeutvalgets rapport 2023

Torsdag den 15.06.2023 la samtykkeutvalget frem sin rapport. Oppdraget til utvalget var å evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.

Vår egen fagsjef Anne Grethe Terjesen har selv vært en del av utvalget hvor pårørendeperspektivet har vært ett av fem hovedtema i utvalgets arbeid, sammen med samtykkebegrepet i lovgrunnlaget, brukerperspektivet, helsetjenestens perspektiv og samfunnsvern. I rapporten har vi fått inn et eget kapittel med tiltak for pårørendeinvolvering slik vi også fikk i kvinnehelseutvalgets rapport hvor daglig leder Anita Vatland satt som utvalgsmedlem – https://parorendealliansen.no/2023/03/03/nou-kvinnehelse-2023-5-parorendeomsorg-med-eget-kapittel-og-7-egne-tiltak/

I 2017 ble det innført en psykisk helsevernlov med et samtykkevilkår for tvungent vern og behandling. Vilkåret skulle sikre at pasienter som er kompetente til å ta beslutninger om egen helse har rett til å si nei til helsehjelp i psykisk helsevern med mindre de utgjør en fare for sitt eget eller andres liv eller helse.

Utvalget har blant annet utforsket hva lovendringen fra 2017 har betydd for pårørende. Her konkluderer utvalget med at:

• Pårørende til pasienter med alvorlig psykisk lidelse har opplevd økt belastning og ansvar de siste årene. Årsakene til dette er sammensatt, men samtykkevilkåret kan være en del av forklaringen.

• For pasienter som mangler samtykkekompetanse har pårørende en viktig rolle for å ivareta pasientens interesser. Nærmeste pårørendes rett til informasjon er i disse situasjonene likestilt med pasientens rett til informasjon.

• Lovendringene fra 2017 har ikke ført til økt pårørendeinvolvering. Pårørendes rettigheter i tilfeller hvor pasienten mangler samtykkekompetanse er for dårlig kjent i helsetjenesten – noe som kan ha alvorlige konsekvenser for pasientens rettssikkerhet.

• Pårørende kan vurdere pasientens samtykkekompetanse, voldsrisiko, eller fare for selvmord forskjellig fra helsepersonell og sitte med informasjon som helsepersonell ikke kjenner til. Likevel involveres pårørende i for liten grad i samtykke- og voldsrisikovurderinger.

• Lovverket er fragmentert og vanskelig praktiserbart. Særlig taushetspliktens grenser har bidratt til manglende pårørendeinvolvering og til at pårørendes egne rettigheter ikke har blitt ivaretatt, spesielt i tilfeller hvor pasienten mangler samtykkekompetanse.

Det kommer videre frem at helsetjenestene bruker taushetsplikten som en begrunnelse for manglende involvering av pårørende. Til tross for at studier viser at familiesamarbeid har en positiv effekt på behandling av pasienter med psykoselidelser, er det mindre enn fem prosent av pasientene i en studie som får «psykoedukativt» familiesamarbeid som en del av behandlingen.

Utvalget konkluderer med en rekke anbefalinger og tiltak som kan forbedre pårørendeinvolveringen. Det foreslås blant annet å:

• Styrke bevilgninger til pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse og rus, slik at de kan bidra med råd, veiledning og støtte.

• Forankre pårørendeansvaret i spesialisthelsetjenesten ved å innføre pårørendeansvarlig personell som har overordnet faglig og administrativt ansvar for å fremme helsepersonells oppfølging av pårørende.

• Heve kompetansenivået til helsepersonell om pårørendeinvolvering og sikre rutiner og prosedyrer for pårørendearbeid i henhold til nasjonal pårørendeveileder.

• Helsedirektoratet bør ha ansvar for å implementere forskningsbasert kunnskap om praktisering av pårørendeinvolvering i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette implementeringsarbeidet skal gjøres i samarbeid med pårørende- og brukerrepresentanter.

• Tydeliggjøre og presisere lovbestemmelser som omfatter pårørendes rett til informasjon og taushetspliktens grenser.

Vi må følge opp dette videre og anbefaler alle å lese rapporten her, særlig kapittel 10 om pårørendeinvolvering.