Eldreopprør er også pårørendeopprør!
Den 19 april var det er Eldreopprop på Edsvollsplass utenfor Stortinget. Vi var på plass med ulike ombud og politikere, NSF og andre for å støtte saken. Dette er også et pårørendeopprør – pårørende som prøver å få sagt fra men som ikke kommer frem med sine innspill. Her er innlegget som vi holdt:
«Som NRK Brennpunkt viste, – og som så mange sier her i dag – vi er mange som ser at dette glansbildet om eldreomsorgen , det har sprekker. DET må vi snakke ærlig om.Vi har i mange år hørt historiene fra pårørende over hele landet. Takk til modige pårørende som sier fra. De har kjent og varslet om uverdige forhold lenge – og de er ikke sjokkerte over hva som kom frem!
Det er tusenvis av pårørende som hver eneste dag står midt oppi en eldreomsorg som viser, at vi ikke er i nærheten av å ha nådd de mange mål som har vært satt i utallige reformer og planer de siste årene.
-Mange tusen pårørende bor egentlig i et sykehjem, hvor det kommer hjemmetjeneste inn mange ganger om dagen, og hvor de pårørende ellers er på jobb 24/7 og ikke får avlastning
-Mange pårørende ser at deres mor eller bestefar ikke får nok hjelp, og lever i en konstant utrygghet for hva som skjer. Det går utover arbeidsliv og helse
-Altfor mange pårørende ber om mer hjelp men får det ikke, fordi deres behov blir overprøvd
-De søker om å få en sykehjemsplass eller avlastning, men får avslag fordi det finnes ikke plasser ledig
-De ber om mer hjelp og støtte fordi hjelpen de får er altfor liten – og behovet for hjelp blir altfor stort, så de selv blir syke og utslitte . Mange her eldre selv og trenger å ivareta egen helse – ikke pleie andre!-
Sånn behandler man tusenvis av pårørende, de som legger ned minst 50 % av innsatsen som trengs for at eldreomsorgen faktisk går rundt Det er like mye innsats som alle kommunalt ansatte!
Samfunnet – ja de vil gjerne ha denne pleieinnsatsen. Kommuner og mange andre kaller gjerne pårørende for ressurser. Disse ressursene vil man gjerne ha mer av både nå og fremover. Men å høre på pårørende
- å få tak i deres meninger og erfaring,
- å tro på dem når de sier de trenger mer hjelp
DêT er det få som vil.
Pårørende blir ikke hørt. De har ingen stemme i systemet! Bare 60 kommuner gjennomførte pårørendeundersøkelse i 2022. Bare 30 kommuner spurte pårørende til noen på sykehjem om hvordan de opplevde sykehjemmet. Hvilke andre grupper blir så til de grader tatt for gitt?
Det sies så fint: Gjør din plikt. Krev din rett.
Man kan kreve sin rett – når man blir hørt. Men pårørende blir ikke hørt, det er DET som er utfordringen.
Mange er sketiske til skjult kamera. Til det sier vi: Pårørende er som kamera på to bein! De ser og hører og observerer hva som foregår ! De er vaktbikkjer og advokater og ombudsmenn for mange sårbare eldre, som ikke kan eller tør si fra selv!
Derfor dere: Pårørende må bli sett, hørt, lyttet til og tatt på alvor som en stemme for den de er pårørende til – og for egen del! Vi trenger at de høres på sykehjem Vi trenger at de høres i hjemmetjenestene Det må ikke være sånn at man må ut i avisene eller i media for å få fortalt om det man har å melde tilbake!
Derfor har vi en oppfordring i dag!
- Har du noen på sykehjem – Bli med og gi din vurdering av sykehjemmet på som vi lenker til, så kommunen vet hvordan hverdagen er der ute!
2. Har du noen med hjemmetjenester – Bli med – og skriv epost til kommunens ledelse ved helse og sosialsjel og gjerne politiske partier. Du kan gjerne skrive følgende:
Vi ønsker som pårørende at dere jevnlig (minst hver annet år) spør pårørende i undersøeksler om hvordan pårørende opplever tjenestene som ytes, om samarbeidet med tjenestene og om de pårørende synes de får nødvendig støtte og avlastning!
De fleste av oss er eller vil bli pårørende fremover. Dette angår oss alle.
Det kan ikke være sånn, at man tenker at pårørende er gode nok til å pleie og gjøre minst halvparten av jobben – men ikke til å bli hørt! NÅ må man ta pårørende på alvor – ikke for gitt!