Toppe vil samle helse- og familiepolitikken for å løfte pårørendes rolle

• Som ny leder i Helse- og omsorgskomiteen vil Kjersti Toppe (Sp) arbeide for bedre samspill mellom helse- og familiepolitikken. Hun mener både barn og foreldre som lever med sykdom i familien trenger mer samordnet støtte – og at pårørendepolitikken må få et tydelig løft.

Tilbake til kjent komite

Etter tolv år som nestleder av komiteen kjenner hun området godt, og hun peker på pårørendepolitikken som et felt som trenger et tydelig løft.

Dagen før Stortinget ble konstituert, tok hun seg tid til å møte Pårørendealliansen.
Og som ny leder i en av Stortingets viktigste komiteer får hun mye å gjøre:

– Utfordringene er fortsatt store, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier hun.

Hun trekker fram styringen av helseforetakene, rekrutteringssvikten i det offentlige og mangelen på helsepersonell som tre hovedutfordringer, men understreker at pårørendes rolle må få mer oppmerksomhet.

– Jeg har i alle år vært opptatt av pårørendepolitikk. Det har skjedd en del, men utfordringene er fortsatt store, sier hun.

Fleksibilitet og kjennskap

Toppe mener dagens ordninger for omsorgspermisjon fungerer bra, men at de er for lite kjent og for lite fleksible.

– Mange venter for lenge med å ta ut permisjon, og så plutselig er det for sent. Det å stå i krevende omsorgssituasjoner over tid går ut over mye, særlig i livets sluttfase, sier hun.

Avlastning og demens

Demensomsorgen beskriver hun som et felt med store behov.

– Mange lever med en partner som har demens. De blir utslitte etter mange år. Da er det helt avgjørende med dagaktiviteter og avlastning, sier hun.

Toppe mener dagens tilbud er for svakt.

– Noen får kanskje én dag i uka. Det burde vært fem, og gjerne også ettermiddager og helger, slik at man kan få litt fri, gå på kino eller gjøre noe annet, sier hun.

Nye generasjoner

Toppe ser at yngre generasjoner forholder seg annerledes til pårørenderollen enn tidligere.

– Før bodde generasjonene nærmere hverandre. Nå er det større avstand, og da må vi sørge for at verdigheten til eldre og syke ikke blir avhengig av om de har pårørende eller ikke.

Hun mener det offentlige helsevesenet må være ryggraden i omsorgen, men at pårørendes innsats skal verdsettes.

– Pårørende skal være et positivt tillegg, ikke en forutsetning, sier hun.

Endrede forventninger og livsregnskapet

Toppe tror at yngre generasjoner ikke har pårørenderollen med i sitt «livsregnskap» på samme måte som før.

– De unge i dag har nok ikke tenkt inn slike forpliktelser i livsplanen sin. Vi som er litt eldre, vokste kanskje mer opp med det. Jeg hadde selv besteforeldre som foreldrene mine tok seg av i mange år, helt til de ble så syke at de måtte på sykehjem. Nå er det ikke like vanlig å ha den nærheten mellom generasjonene, sier hun.

Hun mener dette skaper et gap mellom behovet for omsorg og de unges forventninger til eget liv.

– Det er ikke sikkert de unge planlegger for å ta den rollen, men når det kommer til stykket, tror jeg mange likevel vil bidra. Mennesker har et ønske om å yte omsorg for sine nærmeste, sier Toppe.

Enorm innsats

Pårørendealliansens beregninger viser at pårørende bidrar med omsorg tilsvarende 63 milliarder kroner i året – omtrent like mange årsverk som antallet sykepleiere i Norge.

– Det sier alt om hvor viktige de er. Innsatsen må verdsettes, både symbolsk og økonomisk, sier hun.

Hun viser til tidligere ordninger som omsorgslønnen, og til dagens omsorgsstønad.

Toppe mener tanken bak Pårørendeavtaler der pårørende skal kunne inngå en avtale med kommunen er god. Hun mener det vil gi mer forutsigbarhet for alle parter.

-Men også dette er en underkommunisert ordning, sier hun.

Familier med syke barn

Som tidligere barne- og familieminister vet Toppe at mange foreldre til syke barn bærer et tungt ansvar – et ansvar som kan slite dem ut.

– Jeg blir fortsatt kontaktet av mødre som ikke vet hvor de kan få hjelp, sier hun.

Hun mener at både barn og foreldre som lever med sykdom i familien, trenger mer samordnet støtte.

– Vi må slutte å skyve ansvaret mellom etater. Barna trenger hjelp tidlig, ikke når det allerede har gått galt, sier hun.

Samarbeid med Tone W. Trøen

Toppe forteller at hun allerede har tatt opp temaet med Tone W. Trøen (H), som nå sitter i familie- og kulturkomiteen.

– Jeg har snakket med Tone Trøen om dette, og jeg synes det er veldig bra at hun sitter i familiekomiteen. Da kan vi samarbeide tettere mellom helsefeltet og familiepolitikken. Vi må se barn og unge som lever med sykdom i familien, ikke bare gjennom barnevernet, men også gjennom helsevesenet og skolene, sier hun.

Toppe legger til at også andre partier, blant dem SV, har vist interesse for å løfte barn som pårørende som et tverrpolitisk tema.

Egne erfaringer som pårørende

Hun viser til egne erfaringer med syke foreldre som bakgrunn for engasjementet.

– Begge foreldrene mine er døde nå, far i 2014 og mor i 2023. Da moren min ble syk, tenkte vi at vi skulle vente litt med å ta ut omsorgsdager, for vi visste ikke hvor lenge det ville vare. Men plutselig skjedde det, og da var det for sent, forteller Toppe.

Hun mener slike erfaringer viser hvor krevende det kan være å planlegge omsorgstid.

– Det er vanskelig å vite når man skal bruke permisjonsordninger. Derfor er det viktig å gjøre ordningene mer kjent, og gi folk trygghet for at de kan bruke dem uten å vente for lenge, sier hun.

Vil ha samarbeid om pårørendetiltak

Toppe lover ingen store løfter om satsing på pårørende, men hun sender en oppfordring:

-Jeg vil gjerne få innspill om hva som er viktigst for å få til endringer slik at pårørendepolitikken blir enda bedre.

Hun sier videre at det er viktig at politikken ikke glemmer pårørende og deres innsats.

-Det gjelder både om pårørende er barn, voksne eller eldre. Det handler om å gi mennesker verdighet og støtte – både de som trenger omsorg, og de som gir den, sier hun.

Tekst: Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no

Vil du lese hva andre politikere har svart oss før? Her er et par saker:

Tone W. Trøen Samfunnet må bli flinkere til å verdsette pårørende |

Kirsti Bergstø Fra pårørende til politisk kamp