Den usynlige timeplanen: Unge pårørende på campus

En gruppe som sjelden nevnes er unge pårørende over 18. Mange av dem er studenter som står i trippelskift: forelesning – jobb – omsorg. Hvordan skal dette gå opp?

Vi mener at alle studiesteder, i samarbeid med studenthelsetjenesten, bør etablere tiltak som gjør det mulig for unge pårørende å kombinere studier og omsorgsansvar – på en måte som sikrer fullføring av studiene.

Virkeligheten på lesesalen

Tirsdag er det eksamen. Du burde lese, men du har jobbvakter du ikke fikk byttet. Helgen? Da drar du hjem – lillebror har en kronisk sykdom, pappa drikker mye, og mamma har mer enn hun klarer. Du stiller opp. Eksamen får gå som den går.

Mange unge i spagat

En nasjonal kartlegging viser at 18 % av unge (16–25 år) er pårørende. Den samme kartleggingen dokumenterer at unge pårørende har langt dårligere psykisk helse enn jevnaldrende.
Dette bekreftes også i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), der forskningen viser forhøyet risiko for forsinket studieprogresjon, stryk, ensomhet, angst og depresjon.

I Norge har vi styrket rettighetene til barn som pårørende. Voksne pårørende har også ordninger. Men unge voksne står i en annen fase: utdanning, lærlingløp, midlertidige jobber, ofte uten fast bolig, ansiennitet eller en leder som kan tilrettelegge.

Unge pårørende er voksne på papiret – men uten voksne rammer. Når vi tenker på en «typisk pårørende», ser vi ofte for oss en kvinne mellom 40 og 60 år. Denne forestillingen gjør at unge pårørende blir usynlige – og vi glemmer at de har behov for helt andre løsninger.

Forestillingen om den «typiske pårørende» – kvinne 40–60 år – skjuler de unge som bærer et tungt ansvar og trenger andre løsninger.

Unge pårørende blir glemt

Derfor har Pårørendealliansen etablert et ungt panel av unge pårørende, for å løfte deres stemme. Flere er studenter, og sammen har vi sett på løsninger som kan hindre at de faller utenfor.

Tre tiltak for studiestedene

1. Inkludere unge pårørende i eksisterende ordninger for tilrettelegging (slik man gjør for ADHD, psykisk sykdom eller omsorg for barn).
2. Tilby nettbasert undervisning som alternativ der omsorgsansvar hindrer oppmøte.
3. Bygge kompetanse hos studieveiledere om unge pårørendes utfordringer og behov.

I tillegg mener vi at Lånekassen bør åpne for tilleggsstipend til studenter med omfattende omsorgsansvar, etter modell av ordningen for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Dette er strukturelle grep som gjør hverdagen håndterbar for unge pårørende som bærer mer enn det studiepoeng fanger.

Tekst: Robin K. Andreassen, rka@parorendealliansen.no