Vil gi pleiepenger til pårørende i hjemmesykehus

Flere pasienter kan få behandling hjemme, men det forutsetter at pårørende stiller opp. Nå ber Pårørendealliansen og Oslo universitetssykehus (OUS) om at disse pårørende får pleiepenger – på samme måte som foreldre til syke barn.

Et konkret forslag er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og helseminister Jan Christian Vestre. Det er undertegnet av Pål André Holme og Anita Vatland.

Holme er avdelingsleder ved Avdeling for blodsykdommer, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, og Anita Vatland er, generalsekretær i Pårørendealliansen.

Sykehusbehandling i hjemmet

De foreslår en ordning med pleiepenger for voksne pasienter som mottar hjemmesykehusbehandling. Vatland viser til at flere helseforetak, blant annet OUS, har etablert velfungerende hjemmesykehusmodeller. Hjemmebehandling gir både trygg og effektiv sykehusbehandling i pasientens eget hjem.

Brevet til helseministeren understreker at hjemmesykehus gir store medisinske, menneskelige og økonomiske gevinster, og at ordningen er viktig for å møte utfordringen med knapphet på helsepersonell.

Pårørende må være tilstede døgnet rundt

Men tilbudet stiller samtidig nye krav, særlig ved avanserte hjemmesykehus, der det forventes at en omsorgsperson (personen er ikke tiltenkt pleieoppgaver, men har som oppgave å varsle sykehusavdelingen om vesentlige endringer i pasientens tilstand) er til stede døgnet rundt når helsepersonell ikke er i hjemmet.

Geir E. Tjønnfjord, overlege og professor emeritus ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus, viser til egne studier og studier ved Huddige sjukhus, Stockholm. Disse studiene dokumenterer at pasienter trives bedre hjemme.

Sykehuset sparer penger,- men pårørende får kostnaden

De spiser og sover bedre, er mer aktive og komplikasjoner forebygges. Siden 2019 har ca. 200 pasienter fått slik behandling ved Avdeling for blodsykdommer – rundt 20–25 % av dem som gjennomgår allogen stamcelletransplantasjon ved avdelingen. Kostnadene per transplantasjon reduseres med omtrent 35 %, eller 350 000 kroner.

Pårørende som ikke er i arbeid, eller har fleksible jobber som kan gjøres hjemmefra, har best mulighet til å stille opp. Men mange pårørende opplever økonomiske tap og må ty til sykemelding, permisjon eller ferie for å ivareta rollen.

– Dersom flere hadde hatt rett til pleiepenger, ville det vært langt enklere å stille opp for pasienter i hjemmesykehus, sier Tjønnfjord.

Dagens ordning fører til ulikhet og betydelige økonomiske belastninger

Vatland peker på at det i dag ikke finnes en nasjonal kompensasjonsordning for yrkesaktive pårørende til voksne pasienter i hjemmesykehus. Hun mener medfører:

• Betydelige økonomiske belastninger for dem som må ta ulønnet permisjon eller bruke opp feriedager.
• Ulikhet, fordi kun de med fleksible jobber eller god økonomi har reell mulighet til å bidra.
• Feilbruk av sykemelding, fordi leger i enkelte tilfeller presses til å skrive ut sykemelding selv om pårørende ikke er syke.

I brevet til helseministeren skriver OUS og Pårørendealliansen at dette kan undergrave sykemeldingssystemet og føre til at pårørende bruker opp egne sykepenger, som de kan trenge selv senere.

De mener en pleiepengeordning bør gjelde når hjemmesykehusbehandling krever at en pårørende er til stede døgnet rundt, og når dette er dokumentert av behandlingsansvarlig lege.

Ordningen vil ifølge forslagsstillerne bidra til likhet uavhengig av økonomisk situasjon, riktig bruk av sykemelding og forutsigbarhet for arbeidsgivere. Samtidig vil den gi betydelige samfunnsøkonomiske besparelser sammenliknet med institusjonsbehandling

Tekst: Tine Dommerud tine@parorendealliansen.no

Les også: Pårørende skal ikke sponse statlig helsepolitikk med egen lommebok